|
|
|
 |
2006 har vært et godt år for druer, ja, for mennesker også,
for den saks skyld.... Vinteren var kald, faktisk den
kaldeste vi har hatt siden vi kom hit, og visstnok på 40 år.
Første juledag kom den første snøen, så vi kan skryte av
hvit jul! Den lå noen dager, og så snødde det igjen
nyttårsaften, og dagen etter. 2006 fikk med andre ord en myk
og hvit start. Flott å få nedbør i form av snø. I motsetning
til de voldsomme regneskyllene vi er vant til å få ellers er
dette "sakte fuktighet" som trekker helt ned til grunnvannet.
To snøfall til skulle vi være så heldige å få i vinter, det
siste ble det største. Da vi hadde begynt å tro på at våren
var her falt det 50 cm snø på ett døgn. 20 februar, Frode's
bursdag, ble feiret med snøballkrig...... |
|
|
Men da var vinteren over, våren kom fort, og vi nøt som alltid
blomstringen og de første lunsjene ute i sola. Variert
vårvær og noe nedbør frem til påske, så var det slutt.
Bortsett fra noen tordenstormer hadde vi ikke nedbør før i
september. Haglskurer derimot..... |
 |
|
Det var vår tur i år. Først ble Bricco Soria truffet, så Vaglio
og til slutt Bricco Bianchi, dette medførte ekstra arbeid
med vekt på skadebegrensning i vinmarkene. Heldigvis var det
enda tidlig i sesongen og skadde klaser kunne kuttes uten at
det medførte de helt store konsekvensene. |
|
|
_small.jpg) |
Sommeren var varm, men ikke for varm, våren varte lenger enn
normalt og det ble ikke veldig varmt før i juli. Arbeidet
gikk greit og vi har hatt stort sett kontroll hele veien.
Det må være første året at vi faktisk har vært i forkant.
Hvilken deilig følelse! Allerede i august begynte nettene å
bli kjøligere. Perfekt modningsvær. Vi begynte virkelig å få
store forhåpninger for årgangen. |
|
Frode reiste til Norge på fisketur og jeg dro ut med
klippesaksa........jeg gjorde ikke skam på ryktet mitt i år
heller......det ble færre klaser igjen på rankene enn de som
ble ofret til vingudene...... Her er det kvalitet og
konsentrasjon som skal stå i høysetet. |
|
|
Alle tegn gjennom sesongen hadde tydet på en sen innhøsting,
augustværet derimot snudde om på det. Nå modnet druene med
rekordfart. I tillegg var det deilig tørt vær så frykten for
sykdommer og råte, som Barbera er så utsatt for, ble
redusert. Allerede midt i september begynte
analyseresultatene å vise uventet høy Babo, dvs høyt
sukkerinnhold og potensielt alkoholnivå. Det nærmet seg
innhøsting.... |
 |
|
|
|
 |
Så meldte de jammen meg regn, vi var allerede småbekymret for
våre vakre druer på Bricco Bianchi, vi hadde beskåret hardt
her i år, og de gamle stokkene (1950) ga oss mangfold
tilbake. Flotte, tette klaser, fantastisk kvalitet, men
skjøre, akk så skjøre. Vi tok bare ikke sjansen på at de
skulle tåle en regnskur. Her måtte det gå kjapt. |
|
|
Lørdag 23. september før klokka slo sju var vi igang, klokken ett
skulle vi i bryllup. Klokken elleve kunne jeg ringe Franco
og be ham komme for å hente. Frode og jeg hadde alene
plukket 1,2 tonn på 4 timer, og det med rader på 200 m der
hver enkelt kasse måtte bæres frem til veien. Ja, vi var
stolte av oss selv!! Bryllupet var veldig koselig og vi
skålte mer enn gjerne i god spumante! |
 |
|
|
 |
Regnet kom som lovet, så da var det bare å vente på at det tørket
opp. Fredag 29. etter lunsj var vi igang igjen. Først til
Vaglio, der vi med god hjelp var ferdige på drøye to timer!
Franco var imponert over plukkerne våre, slik effektivitet
er ikke han vant til! Etter en kort pause og litt kjølende
hvitvin var det på tide å starte på Bricco Soria. Vi hadde
sett mye bra druer til nå, men disse slo alle rekorder.
Knallhard klasekutting hadde gjort sitt til at klasene var
store, faste og plettfrie. Alder ingen begrensning, gamlinga
våre fra 1928 er det ingen som slår! Dagen ble avsluttet med
mer vin, skinke og ost før vi presset druer og vasket kasser
i tussmørket. Upåklagelig dugnadsinnsats!! |
 |
|
 |
|
|
 |
Med så god start på fredag hadde vi store forhåpninger om å bli
ferdige til lunsj lørdag, og det ble vi. Utrolig følelse å
være i mål. Gode hjelpere hadde vi denne dagen også, og vi
kan ikke annet enn å skryte av våre mer eller mindre
frivillige dugnadsarbeidere. Dere var kjempedyktige og vi er
stolte over å ha hatt dere med på laget!!
Søndagen fikk vi i hus våre første Nebbiolo-druer, rankene er
fremdeles unge, men meget lovende, så dette blir et spennende lite
eksperiment. |
 |
|
 |
|
|
Fermenteringen er over, skall og steiner skilt fra, og
druesaften ligger nå og koser seg i påvente av at malolaktisk
gjæring skal starte. Heldigvis er det fremdeles varmt og godt slik
at temperaturen i cantina’n holder seg noenlunde. Prøvesmaking er
behørig foretatt, både en og to ganger, og vi kan love dere; Dette
er virkelig noe å se frem til!!!
|
|
.jpg)
